ei alle sammen, jeg føler det er på tide å ta opp denne saken igjen, jeg har gjort det en rekke ganger før, men ønsker å fortsette. Saken gjelder mobbing, mobbing er en sak jeg brenner godt for, og i denne artikkelen vil jeg gjerne blande inn noen ekte saker som har skjedd med meg og andre. Obs! Det betyr at artikkelen kan være sterk å lese, og kan bli ganske lang. Håper dere forstår, og tar dette til dere, og prøver å gjøre ting lettere for alle rundt dere fremover.

Mobbing er og et stort problem for staten i norge, per tilfelle i norge så koster det 10 millioner kroner per år for hvert eneste mobbeoffer eller en som har mobbet andre. Dette blir en veldig ekstrem sum når vi ganger det opp med det tallet som det egentlig er. Dette er kun i Norge, men mobbing finnes jo trossalt verden over.

Her skal dere få noen statistikker av meg, jeg vil si at disse ikke helt stemmer fordi disse er basert på undersøkelser gjort i blant annet skolen, og på disse undersøkelsene vil det være folk som pynter på sannheten eller gjemmer sakene dems bort.

Rundt 16 prosenter av ungdom innvolveres i mobbe episoder to ganger eller mer i månden.

Av disse prosentene er fem prosent mobbere, ni av disse prosentene er personer som blir mobbet, og de to siste er personer som både mobber og blir mobbet.

Det vil si at rundt at hvis du har en gjeng på 10 stykker, så vil ca. 2 av disse oppleve mobbing to ganger eller mer hver måned. Dette er alt for mye for samfunnet.

Mobbing fører til så mye i dag, det fører til depresjoner, angst, selvskading, spiseforstyrrelser, selvmordstanker og mye mer.

Mobbing er den største grunnen for selvmord i norge, det er omtrent 500 selvmord hvert år, flesteparten av disse er ungdom og er ungdom som sliter på skolen og i hjemmet.

Mobbing skal være sosialt uakseptabelt, men dessverre er det ikke slik. Ungdom og voksne opplever mobbing hver eneste dag, og det er kun en person som kan få en slutt på dette. Det du skal er å se på deg selv i speilet og tenke hva jeg kan gjøre for å få dette til å bli bedre.

Nå skal jeg trekke frem noen mer personlige hendelser med meg, dette skjedde gjennom hele grunnskolen. Jeg var et mobbe offer selv og opplevde mobbing hver dag. Det tappet meg for energi og jeg hadde ikke stor skolelyst, karakterene mine gikk fra 4-5ere til 1-3ere. Jeg har opplevd å bli deprimert og å få angst for diverse ting. Til nå har jeg vært deprimert i over 8 år.

Jeg var suicidal som betyr at jeg ønsket å ta livet mitt, jeg orket ikke tanken på ny skoledag med nye utfordringer, så til slutt prøvde jeg. Det gikk heldigvis greit og jeg fikk hjelp av de rundt meg, jeg sluttet på skolen jeg gikk på og startet på en ny skole for undom med psykiske plager og problemer. Dette hjalp stort og jeg kom meg litt opp igjen.

Folk på min gamle skole mobbet meg for alt de kunne finne på egentlig, disse tingene jeg fikk høre var å høre det flere ganger hver dag samt over en lang periode. Det som gikk mest innpå meg var at jeg ble beskyldt for en voldtekt. Værste av alt var at hun jeg skulle ha voldtatt gikk og ut å sa det og begynte å mobbe meg som de andre.

Dette var en av de tinga som knuste hjertet mitt. Jeg opplevde helst psykisk mobbing, men også fysiske ting. Husker for eksempel at jeg kom hjem med opphovnet legger som var helt blåde etter å ha blitt sparka i 30 min så hardt elevene kunne. Jeg opplevde å bli kasta melk på og masse annet.

Klassen min var en stor gjeng på over 30 stykker. Dessverre var de fleste der mot meg. Jeg har opplevd omtrent en eller flere ting fra alle de jeg gikk i klasse med, og dette gjorde bare frykten min for skolen enda værre.

Det ble så psykisk ille at en stund klarte jeg ikke å stå opp, jeg klarte ikke å spise, jeg klarte ikke å tenke. Jeg lå i senga å stirra i taket, fikk ikke sove om nettene og ble et vrak.

Det jeg har mest problemer med i dag er hvordan skolen håndterte saken. Det var nemlig et manifest mot mobbing på skolen jeg gikk på. Der manifestet sa klart at mobbing ikke var tollerert på skolen, det stod og at alle som ble mobbet ble straffet.

Det viste seg at alt dette var en stor løgn. Jeg gikk om og om igjen til både helsesøstre, lærere, miljøterrapaut og sosial lærere og prøvde å forklare dem mine problem. Dessverre tok ingen saken videre for meg og ingen elever ble noen sinne straffet for sine handlinger.

Selv i dag har jeg store problemer med skolen, jeg har for eksempel stor angst for å møte på min gamle kontakt lærer, frykter det hver gang jeg går ut av døra. Vi sendte og en klage når jeg gikk i 10. klasse til skolens rektor. Dette er flere år siden, og har enda ikke fått svar. Hadde et møte med skolen i vår, der de lovet å sende meg svar før sommerferien startet. Dessverre var dette enda en løgn oppfunnet av skolen.

Det skader meg så veldig i dag når jeg hører andre sliter, jeg vet hvor vondt jeg hadde det når jeg gikk på skolen. Jeg ønsker ikke en sjel å måtte gjennomgå det jeg og min familie måtte gå gjennom den gangen og hva vi enda går gjennom.

Når jeg hører eller ser historier om personer som blir mobbing blir jeg selv deprimert, og ofte så begynner jeg å grine. De fleste tilfeller får jeg så vondt av disse historiene at jeg kobler den automatisk mot mine.

Min store drøm er å dra opp på skolen og stå på scenen forann alle elevene i et matfriminutt og snakke om mobbing rett fra hjertet. Dessverre er jeg ikke modig nok for å gjøre dette enda.

Det jeg og vil ta opp er denne saken med vold, jeg sa selv en gang i tiden at vold ikke er løsningen. Dette var en løgn fra min side. Nå skal jeg fortelle noe som kanskje vil sjokke dere, noe som jeg aldri har fortalt til noen før. Jeg var så deprimert og sint på personene som hadde mobbet meg at jeg faktisk drømte om å lage en skolemassaker. Når jeg som den vennlige gutten jeg er i dag tenker over hva jeg har tenkt på så skremmer det meg.

Jeg synes det er skremmende at jeg tenkte slik, for alt jeg vet kunne jeg ha vært dagens anders behring breivik for flere år siden. Når jeg tenker slik så lurer jeg på hvor mange som har vært inne på samme tanken. Om mobbing skal fortsette slik den går i dag vil det til slutt kanskje ende med noe så tragisk. Dette har jo skjedd i flere skoler før i utlandet pga. mobbing, så hvorfor ikke norge?

Det har jo vært masse bombetrussler mot skoler før så dette kan jo være starten mot noe som kan ende veldig galt. Dette er vegen vi går i dag, og jeg ønsker ikke at vi noen gang havner der.

Selv om jeg har skrevet mye av mine private tanker her håper jeg dere forstår dette av dere som har lest dette. Jeg ønsker at folk begynner å tenke seg om før de slenger kommentaret. Det smilet du ser på folk kan være et falskt smil. Du vet aldri hvordan en person faktisk har det, og bare en kommentar kan ødelegge utrolig mye.